Subject: NT Norge-Tyskland

I morgen blir det kamp mot det førsteseedete laget i gruppen, Tyskland. De er veldig sterke og vi er underdogs her. Vi har prøvd å finne frem til en taktikk som kan virke og det blir spennende å se hvordan det går. Vi starter med følgende 11:

1 Amund Eide
2 Atle Skogheim
3 Harry Tufte
4 Hermod Oma
5 Erik Ervik
6 Eyvind Bugge
7 Eivind Osvold
8 Stian Fossen
9 Arnstein Horne
10 Georg Bu
11 Mattis Hammerstad


12 Thorleif Sogn
13 Mikael Bjørsvik
14 Cato Nilsson
15 Kenneth Aaby
16 Adam Thune

Lykke til, jeg tror vi kan bite godt fra oss :)

Lurte et øyeblikk på hvorfor Petter Rørvik ikke spillte, men en sjekk på formen forklarte hvorfor. Den karen har vært i dårlig form i 3 sesonger nå snart. Helt utrolig irriterende for manageren har jeg fra sikre kilder.

Det er også irriterende for landslagsjefen;) Men vi ville brukt Bu i dag uansett. Han er en bedre spiss i denne formasjonen enn Rørvik:)

Men er Rørvik i form ville gitt oss litt andre alternativer.

I en del situasjoner har jeg hatt Rørvik i bakhodet. Han ville vært spesielt god å ha mot jevne motstandere som makker til Bu. Synes godt noen kan gi ham litt formdop.

Er det slik vi normalt spiller? Baktunge som fy, å ingen midtbane. Da vi ikke har midtbane så kommer vi jo oss aldri frem i angrep, og de få gangene når vi er på tur så blir vi jo brutt. Når det da heller ikke er noen midtbane som kan gå opp å presse i ballfører, så får jo Tyskland spille seg inn i 16 meteren akkurat som de vil og da smeller det. Greit nok at vi her møter et bedre lag, men jeg er overbevist om at dette kunne sett adskillig bedre ut. Dere ser nok bedre en meg hvilke endringer som kunne vært gjort, men likevel. Nå får vi sette vår lit til de neste kampene i kvalifiseringen, og være glade for at det stoppet med 4 i sekken.
(edited)

Synd med 4-0 tapet idag. Det interessante med dagens kamp var vel at ingen av lagene hadde noe særlig tilstedeværelse på midtbanen. Tyskerne kjørte winger og norge kjørte forsvar med satsing på kontringer. Er enig at vi ligger litt for langt bakpå og at vi kanskje hadde tjent på en mer balansert taktikk. Men sikkert er det ikke. Det ville kanskje åpnet enda mer opp bakover hvis vi ikke hadde greid å dominere nok slik at wingene til tyskland ikke fikk slippe til. Uansett var vel dette kampen vi hadde råd til å tape.

Utfra det jeg så så kunne vel Norge hentet mye bare ved å legge de to defensive midtbanespillerne litt høyere i banen, men det er jo lett å være etterpåklok. Stå på videre.

Og jeg er vel enig i det ja :)

Personlig har jeg tatt litt andre lærdommer av kampen, men mine tanker baserer seg på at taktikken i utgangspunktet var korrekt. Nemlig å legge seg dypt, demme opp for Tysklands vinger og kontre. Slik det ble kunne jeg tenkt meg å spiller med en flat femmer bak, i stedet for den med litt offensive backer, samt at jeg helst så at vi ikke sideforskjøv i forsvar. Det skapte for mange sjaner for Tyskland. Da ser jeg for meg 5-4-1 med en ving og tre sentrale på midten.

Det offensive var omtrent som forventet utifra taktikken, men vi fikk ikke uttelling. Vi var uansett kraftige underdogs i kampen.

Et annet alternativ er 4-5-1 der vi forsøker å dominere på midten.

Det som er sikkert er at vi ikke kan dominere mer enn ett sted på banen ettersom Tyskland har et langt sterkere lag enn oss så da må vi velge et felt og sette inn nok folk der til å få mange 2-mot-1-situasjoner.

På midtbanen er jeg skeptisk til denslags. Veldig ofte spiller forsvaret til motstanderen ballen frem på offensive midtbanespillere eller til vinger direkte. Midtbanespillere har som oftest bra PM og spiller ballen videre for kjapt til at våre midtbanespillere kan nå opp til dem. Dette er en svakhet i kampmotoren om man skal se på den som en simulering. Siden spillerne ligger der du plaserer dem, og ikke i forhold til motstanderens spillere, får man svært få brudd og lite ordentlig press på midtbanen. Dette gjør midtbanen mindre viktig enn andre ledd annet enn som ballfordelere offensivt og da trenger man strengt tatt ikke så mange.

Dette blir kanskje litt rotete, men dette har ledet meg til følgende konklusjoner rundt midtbanen:

- Vanlige sentrale midtbanespillere er bortkastet. Det er alt for usikkert at man klarer å predikere motstanderens midtbane spil at man kommer tilstrekkelig tett i dem. I teorien skal de være perfekte (og brukes derfor mye i virkeligheten), men siden man ikke kan gi dem ordre om forskjellig pressnivå kommer de ikke oppi motstanderen og de er ikke bedre til å fordele baller enn defensive midtbanespillere. Noe som er litt kontraintuitivt, men har spilleren tilstrekkelig PM og pasning klarer han å legge like presise pasninger fra en dyp posisjon.

- Vinger er svært nyttige, og da gjerne fremskutte vinger som har særs lite defensive oppgaver. De er ballfordelere og har mulighet til å lage begge de to mest skumle sjansene i Sokker, innlegg i hodehøyde og pasning i bakrom.

- Defensive midtbanespillere har stor verdi. Avhengig av plassering kan de ta ut dype spisser, offensive midtbanespillere og vinger. De fungerer som overraskende gode ballfordelere og vinner selv mange baller. De binder også opp rommet mellom midtbane og forsvar som ellers er så skummelt når motstanderen har spisser med svært god målskåring da de relativt ofte skårer på langskudd (like utenfor 16-meteren).

- Offensive midtbanespillere/hengende spisser er også meget nyttige. De får en del skuddsjanser og tar dem gjerne. Har de tilstrekkelig skåring kan de lage en del mål på en sesong. Står de også høyt nok kan de plukke en og annen heldig ball fra forsvarere, spesielt er dette gunstig om du vet motstanderen har forsvarere med relativt dårlig teknikk. I tillegg har spillere i denne posisjonen en særegent god evne til å stusse baller i bakrom. Siden hodestyrke ikke er en egen evne i Sokker har dette vist seg særs effektivt for mange lag. En av Norges beste sjanser mot Tyskland kom på en slik sjanse.

Interessant lesning dette :)

Selv om jeg ikke er enig i alt du sier har jeg sansen for resonnementet og det faktum at her tenkes det nøye gjennom hva som fungerer og ikke. Jeg har også sansen for defensiven midtbanespillere, og er enig i at de vel så ofte greier å spille ballen frem på wingene. Og slik motoren fungerer i sokker vil en winger som får løpe fritt forårsake store sjanser.

Men det å oppgi det sentrale midtbaneleddet med argumentasjonen at de er bortkastet er jeg ikke enig i. Riktig nok kan man ikke sette opp taktikk på annet grunnlag enn hva man selv ønsker, men man skaper en lekestue for motstander på midten hvis man ikke møter det andre laget der. Resultatet slik jeg ser det er at man da overlater initiativet til motstander i sin helhet og man blir da satt til å demme opp bakover og prøve å få kontringsmuligheter. Man mister dessuten muligheter for løpeballer gjennom motstanderens forsvar som spissene kan plukke opp. Dette fungerte ikke tidligere, men som kjent ble dette ordnet opp i før sist sesong og dermed et viktig "våpen" hvis brukt rett.

Nå er uansett ikke gårsdagens kamp noe godt eksempel. Tyskerene var i utgangspunktet "umulig" å slå og ingen av lagene satset noe på midten.

EDIT: Så nettopp Tyrkia sin kamp mot Slovenia. De brukte heller ikke noen sentral midt med veldig gode resuktater. Så det er vel bare å si at noen fasit er umulig å få og at man må bare satse på det man tror fungerer best med bakgrunn i stallen man har til disposisjon.
(edited)

Er enig i at fasiten er ukjent for øyeblikket, men jeg føler meg trygg på at sentrale midtbanespillere er lite verdt for tiden. Defensive midtbanespillere legger baller i bakrom (løpeballer) like ofte som sentrale midtbanespillere, men har i tillegg fordelen av å havne på rett side av motstanderens midtbane slik at de få muligheten til å takle, samtidig som de tetter en del av rommet foran forsvaret. Problemet mitt med sentrale midtbanespillere er at de hverken blir fugl eller fisk. Har vi mye ball vil jeg heller ha to vinger eller en offensiv midtbanespiller, har vi lite ball vil jeg heller ha defensive midtbanespillere.

Noen unntak finnes, og et av tilfellene der jeg kunne tenkes å satse på en sentral midtbanespiller er mot en noenlunde jevn eller underlegen motstander der vi forventer at vår sentrale er betraktelig bedre enn motstanderens. Noe som er fullt mulig med Osvold. Jeg mener man enten skal satse på å møte motstanderen 2 mot 1, hvis man har svakere spillere, eller 1 mot 1 om man har bedre spillere. Er det noenlunde jevnt er det mer snakk om å utmanøvrere motstående manager med taktikken.

Min filosofi er å spille som Nederland og det har fungert ganske greit til nå.

Jeg har riktignok ingen vinger, ei heller noen god midtbane, men i det minste har jeg et relativt svakt forsvar-akkurat som Nederland:-)

Å spille som Nederland vil si å ha flaks. Tviler sterkt på at flyten deres varer helt inn, men de har selvsagt også imponert tidvis.

Jeg var ikke klar over at flaks var noe man faktisk regnet som en seriøs faktor i noe som helst, all den tid man aldri har kunnet påvise flaks.

Man har dog funnet ut at de som regner seg selv som heldige, eller blir oppfattet som heldige, gjerne skaper sin egen flaks gjennom å sette opp situasjoner som favoriserer seg selv. På samme vis for de som skylder på uflaks for sine taper gjør dette for å opprettholde et positivt selvbilde.


Dersom vi dog ser mer filosofisk på det og involverer en god dose kvantefysikk kan man kanskje sette opp en plausibel teori på flaks.
I noen former for kvantefysikk spiller observereren en kritisk rolle, de fleste kjenner sikkert til Schrödinger's katt.
Her er observererens rolle å finne ut kattens skjebne gjennom å åpne boksen å se, uten observereren kan man ikke vite kattens skjebne.
Man kan teorisere at observereren ved å åpne boksen kan påvirke sannsynligheten for et gitt utfall på en måte som skiller seg fra hva en kan forvente rent tilfeldig.

Altså flaks, eller uflaks på kvantenivå.

Noe å tenke på når vi ser dagens kamp, i alle fall for oss som ser den direkte:-)

Håper du ser på den fantastiske serien The Big Bang Theory :)

Aldri hørt om, men får vel sjekke det opp:-)